Detektiv Jones og hans mysterier:

(Kapittel 2: Julesvindleren)

   Etter innlegget i avisen, fikk Jones mange nye oppdrag fra folk som hadde lest om ham, og et av disse skulle vise seg å være en ny nøtt for Jones og knekke.
   Vi beveger oss frem til juletidene, da en kar fra Frelsesarméen kom inn til Jones med sin tomme julegryte. Han kunne berette at han hadde stått og pratet med en eldre kar, som virket svært villig til å støtte deres arbeid, men at hele julegryten var blitt tømt i det han snudde seg mot den igjen, og da han snudde seg mot den eldre karen, var også han borte.

   Jones noterte ned det som ble sakt på datamaskinen sin, mens han tenkte for seg selv at det kanskje kunne være noe lureri fra Frelsesarmé fyren. At Jones skulle synes synd på ham, og gi ham en større støtte, men denne tanken måtte han fort slå fra seg, da en høy, muskuløs og blodig kar kom inn på kontoret hans.

   Når han kom nærmere, fikk han se at det var slakteren som hadde problemer igjen. Han kunne berette en lignende historie, men han hadde også med seg et opptak av hendelsen, som gav nye spor i saken.
   Filmen ble kjørt på maskinen til Jones, og der kunne de se at slakteren stod og pratet med en person, mens en annen stod og tømte hyllene hans for kjøtt, men av en eller annen grunn, var det umulig å se ansiktet deres eller hvilke klær de hadde på seg, selv om slakteren fremsto helt tydelig på filmen.

   Frelsesarmé fyren ble kontaktet igjen, og Jones ville ha et møte med ham og slakteren, for å høre deres beskrivelse av den gamle mannen, men møtet gjorde ham ikke akkurat klokere, da beskrivelsene av ham var nokså forskjellige.
   Saken ble arkivert, men Jones visste ikke helt hvor han skulle starte denne gangen, siden sporene var litt i dårligste laget foreløpig, men på kvelden ble han sittende å se gjennom filmen en del ganger i sakte film, før han oppdaget at den gamle karen mistet noe ut av lommen, som ramlet under slakterens disk.

   Selv om det var begynt å bli sent, klarte ikke Jones å finne roen, så han kontaktet slakteren, og fikk lov til å ta en titt under disken i slakteriet. Slakteren låste opp, og Jones bøyde seg ned.
   Han stakk handen under, og kjente i det området som det kunne se ut som gjenstanden hadde falt. Plutselig stakk han seg på noe skarpt, og da han tok ut handen igjen, var den full av blod.

   Slakteren så bort på ham, og forklarte at han ikke hadde fått tid til å vaske bort blodsølet for dagen enda, siden han hadde vært opptatt med en større levering frem til Jones ringte ham.
   Jones tørket av seg blodet, gravde forsiktig videre, og fikk omsider tak i den skarpe gjenstanden. Det var en liten lommekniv, der korketrekkeren stakk ut og hadde stukket Jones. På lommekniven var det ingravert logoen til en strippeklubb i byen.

   Det var som regel på denne tiden av døgnet at klubben hadde åpent, så Jones bestemte seg for å avlegge klubben et besøk, men før han fikk lov til å gå, hadde slakteren en liten gjenstand, som han ville at Jones skulle ta med seg.
   Den var innepakket i en hvit klut, og luktet mentol. Slakteren forklarte Jones at han ikke måtte bryte seilet på den hvite kluten, og at gjenstanden kom til å bli svært viktig for ham når han kom inn på klubben.

   Da han kom frem til klubben, ble han møtt av en diger dørvakt. Sannsynligvis dobbelt så kraftig som slakteren selv, og han ville ha identifikasjon av Jones.
   Jones visste at det ikke ville være lurt å vise detektiv identifikasjonen sin, så han dro i steden frem lommekniven, og sa at han hadde vært der flere ganger tidligere. Vakten bad ham om å følge med ham inn, og Jones fulgte etter.
   Etter en liten stund, hadde vakten ført Jones bort til sjefen av klubben, og fortalte ham at Jones ikke hadde med seg identifikasjon, og at han hadde ment på at han hadde vært der flere ganger før. Sjefen så på Jones med et nokså agresivt blikk, før han sa at han ikke kunne huske å ha sett ham på klubben før.

   Han så stygt på Jones, og ventet på et svar, mens Jones gravde i lommene sine, fant frem den innepakkede tingen fra slakteren, og gav den til lederen.
   Lederen åpnet den opp, og så bort på Jones med et tankefullt blikk. I pakken lå det en sigarett av et ukjent merke, med en grønnblå etikett for å markere mint smaken.
   Vakten tok tak i Jones, da lederen nikket til ham, og førte ham lengre inn i lokalet, til de kom til en dør det stod at det kun var tilgang for ledelsen. Bak døren ventet tre andre vakter, med hvert sitt balltre.

   Jones ble plassert i en stol, og vaktene kom bort til ham. Den ene av dem spurte Jones om han var kompis med Bøssa, men Jones forstod ikke hva de pratet om, så han visste ikke hva han skulle svare.
   En av de andre vaktene tok tak i stolen Jones satt i, og spurte ham på nytt om han var kompis med Bøssa. Jones forstod fremdeles ikke hvem eller hva de pratet om, men han nikket forsiktig til dem.
   Den tredje vakten tok tak i Jones, og løftet ham opp fra stolen, smalt ham inn i veggen ved siden av, og spurte ham om de skulle ringe til Bøssa å høre om de var kompiser.
   Jones visste at han uansett hadde rotet det til nå, så det kunne ikke bli så mye verre om han fremdeles stod på sitt, så han nikket forsiktig igjen, og en av vaktene tok opp telefonen sin og ringte til Bøssa.

   Vakten spurte Jones om hva han het for noe, og Jones sa navnet sitt. Vakten spurte Bøssa om han kjente Jones, nikket etterhvert, sa farvel til Bøssa og la på.
   Den andre vakten slapp Jones igjen, og han ble ført inn i strippelokalet. Her fikk han øye på mange strøkne damer, som stod og klamret seg til sine stenger, mens det ene plagget etter det andre forsvant.
   Sjefen beklaget så mye for brydderiet, og viste Jones frem til et av de beste setene. Her fikk han servert husets dyreste drikkevare, og til å åpne den, fulgte det med en korketrekker, som var identisk med den Jones allerede hadde.
   Han kunne ikke unngå å spørre om den, så sjefen forklarte at den bare fulgte med til denne drikken, og at det fulgte med en billigere type til de andre. Ergo visste Jones litt mer om svindleren nå.

   Mens han satt der, kom plutselig en av stripperne bort til ham, og spurte om han ville være med på bakrommet. Jones visste ikke helt om han ville ta sjansen, men siden han var singel og så videre, fulgte han etter henne.
   Da de kom inn på rommet hennes, rev hun av ham klærne, og rev av sine egne, før hun kjørte på noe veldig med ham, og begynte plutselig å fortelle Jones at hun visste at han var detektiv, men at hun ikke skulle si noe til sjefen.
   De la seg etterhvert ned ved siden av hverandre, og hun fortsatte å snakke om en person som hadde vært innom flere ganger i det siste, og forsynt seg med samme drikken som Jones hadde drukket. Hun kunne ikke beskrive ham så godt, men hun visste at han var en god venn av sjefen.

   Jones forstod ikke helt hva hun pratet om, men hun fortsatte videre med at hun hadde lagt merke til at noen av pengene som tilhørte stripperne hadde begynt å forsvinne fra scenen de gangene han hadde vært innom.
   Svindleren hadde med andre ord svindlet stripperne også, men heller ikke her ble det noen detaljert beskrivelse av ham. Det eneste Jones i grunnen hadde å gå ut ifra var at han var en god venn med sjefen deres, men hvordan skulle han få sjefen til å snakke?
   Plutselig ble døren deres revet opp, og inn kom tre av vaktene, som Jones hadde blitt kjent med tidligere på kvelden. Denne gangen hadde de også med seg balltreene, og en av vaktene klinte det midt i hodet til Jones, slik at han svimte av.

   Etter en stund våknet Jones opp på sykehuset, og slakteren satt ved hans side. Han lurte på hvordan det hadde gått på strippeklubben, og om Jones hadde gitt gaven til sjefen.
   Jones lurte på hvordan slakteren visste så mye om klubben som han gjorde, og det skulle vise seg at han hadde stor respekt nede på strippeklubben, for han var selveste Bøssa.

   Samtalen fortsatte, og Jones fortalte om hva han hadde funnet ut så langt, så han og Bøssa fant ut at Bøssa skulle snakke med sjefen angående svindleren.
   Bøssa forlot Jones, og tok turen til strippeklubben igjen. Her fikk han snakket med sjefen, men måtte forklare seg om hva slags kjennskap han hadde til Jones, før sjefen begynte å forklare.
   Svindleren skulle vise seg å være en ung mann, som ofte hadde med seg en eldre kompis til klubben, men sjefen kunne ikke si så mye mer enn dette, siden han ikke hadde snakket så mye med ham.
   En av vaktene kom bort til dem, og hadde tydeligvis overhørt samtalen, siden han tilføyde at han hadde vist ham frem til sitteplassen mange ganger, og at han muligens visste mer om denne personen.

   Vakten og Bøssa satte seg ned, og vakten forklarte at den unge mannen hadde lyst hår, og hadde en nokså normal vekst. Han var ikke spesielt kraftig bygd, og snakket lite, men han hadde lagt merke til at han hadde en Kristiansand lignende dialekt.
   Desverre visste han ikke så mye mer enn dette, men tilføyde at han også hadde lagt merke til at penger hadde forsvunnet diverse steder når han var innom.
   Bøssa gikk tilbake til Jones, og fortalte ham om hva vakten hadde sakt. Jones tok frem notisblokken sin og noterte ned. Nå hadde han i det minste noe å gå ut ifra.
   Dagen etterpå, hadde tiden kommet til at han kunne forlate sykehuset, så han tok turen hjem igjen, men her skulle det vise seg at noen hadde brutt opp døren hans, mens han hadde vært borte.

   Inne i brakken, hadde noen rotet til i alle papirene hans, og på skrivebordet, lå det en lapp, der det stod at en anonym person visste hvem som hadde svindlet til seg både penger og kjøtt. På bunnen av lappen, stod det at Jones måtte gå inn på datamaskinen sin, og det gjorde han.
   Den stod allerede på, og da skjermen kom på, så han at filmen fra slakteriet var startet på nytt. Han trykket på start, og da fikk han se at noen hadde fikset til filmen, slik at de som tidligere hadde fremstått grumsete, nå var klare og tydelige.
   En eldre mann, stod og snakket med slakteren, mens en lyshåret yngre kar, stod og forsynte seg i hyllene med kjøtt. Ansiktet ble ikke vist, og heller ikke noe spesielt, som kunne si mer om denne karen, men da Jones lukket avspilleren, skulle nok et viktig spor komme frem i dagens lys.

   På skrivebordsbakgrunnen til Jones, var det bilde av en lyshåret yngre kar, som sannsynligvis var samme fyren, som hadde dukket opp i filmen, selv om han bare hadde sett bakhodet på ham.
   Jones kopierte bildet, og tok turen ned til Bøssa, for å høre om han kjente igjen fyren på bildet. Bøssa hadde sett ham i butikken flere ganger, men han var ikke helt sikker på om han hadde sett ham den dagen som kjøttet forsvant.
   Videre fortalte han at han hadde en Kristiansand lignende dialekt, men at han også pleide å betale for kjøttet han kjøpte. Slakteren bladde frem gamle kvitteringer, som han hadde god kontroll på, siden han hadde forskjellige bokser med navn på de som handlet, som han la kvitteringene i.
   I boksen til den lyshårede karen, befant det seg en masse kvitteringer, men de fant ingen som inneholdt det kjøttet som hadde forsvunnet den dagen.

   Jones klødde seg litt i hodet, før han gikk bort til hyllene med det stjålne kjøttet. Han ble stående å se litt på det, før han spurte slakteren om han hadde noen spesielle kontakter, som han solgte dette kjøttet til.
   Bøssa tenkte litt, men kunne ikke komme på noen spesielle som kjøpte mye av dette kjøttet. Normalt solgte han bare litt i histen og pisten av det.
   Sporet så i grunnen ut til å lede til en blindvei for øyeblikket, men til slutt bestemte Jones seg for å avlegge den lyshårede fyren et besøk, for å se om han kunne finne ut av noe mer.

   Fremme ved huset, var det svære gjerder rundt, men Jones fant et område med et tre som gikk over muren, og klarte å komme seg over via dette.
   Over på den andre siden, var det en svær eiendom, men det så ut som det ikke hadde vært folk hjemme på en stund, siden det var mørkt i huset, og ugresset hadde begynt å spire på en ellers nydelig hage.
   Jones kikket inn av vinduene, men fikk ikke øye på noe misstenkelig. Han gikk videre rundt eiendommen, og fikk til slutt øye på et gammelt vedskjul, der det kom en forferdelig lukt ifra. Da han kikket inn av vinduet, fikk han øye på døde dyr, og en mengde med kjøtt, som rottene stod og gnagde på.

   Han klarte etterhvert å komme seg inn i vedskjulet, og tok med seg noe av kjøttet tilbake til slakteren. Her kunne han konstatere at noe av det muligens kunne ha stammet fra hyllene med det stjålne kjøttet, og med tanke på lukten av det, kunne det kjennes ut til å ha ligget like lenge.
   Etter noen smakstester, kutt-tester og så videre utført av slakteren, kunne han konstatere at med nittini prosent sikkerhet, stammet kjøttet fra hyllene.
   Jones gikk hjem til brakken sin, hvor han nok en gang ble møtt med et forferdelig syn. Griseblod var sølt rundt forbi i rommet, papirer lå strødd, og nok en gang, var det en lapp på pulten, men til en forandring med en dolk gjennom.

   På papiret stod det at Jones kunne holde seg langt unna eiendommen han nettopp hadde vært på, og at han kom til å angre hvis han viste seg innom en eneste gang til.
   Brevet var sannsynligvis fra den lyshårede unge mannen, og kunne bli et viktig bevis i retten, i sammen med kjøttet som Jones fant i vedskjulet, men det var noe ved det hele som ikke stemte, etter hva Jones kom frem til.

   Han tok en telefon ned til slakteren, for å få den informasjonen han trengte, og etter en samtale på cirka 15 minutter, la Jones seg til å sove. Etter mye tenking, var han nokså sikker i sin sak, men hadde forberedt noen kontroll spørsmål for rettsaken.
   Dagen derpå, hadde han tilkalt diverse personer til rettsaken, blandt annet slakteren, den lyshårede karen, strippeklubb lederen og noen av hans ansatte.
   Jones gikk opp for å tale sin sak først, og startet med å spørre den lyshårede unge mannen, om han hadde vært innom slakteren den dagen kjøttet forsvant.
   Advokaten til den lyshårede karen resite seg opp, og forklarte at han hadde vært utenombys, og ikke hadde noe kjennskap til det stjålne kjøttet.
   Jones tok frem den redigerte videoen fra slakterens overvåknings kamera. Han satte den på, og der kunne alle se at det var en person med lyst hår, som kunne ligne på den lyshårede karen sett bak fra. Jones stoppet filmen, og sa så at det ikke var slik tingene hang sammen.

   Salen så forbauset på Jones, mens de ventet på at han skulle fortsette. Jones tok frem papiret som han hadde funnet på pulten sin, og kommenterte at det var en forfalsket håndskrift, siden den lyshårede karen skrev mye saktere, og blekket fløt mer ut når han gjorde det.
   Jones tok frem noen av kvitteringene fra slakteren, der den lyshårde karen hadde skrevet under de gangene han måtte betale senere, og fortsatte talen sin, med at den lyshårede karen også var skeivhendt, og at skriften derfor ble litt annerledes enn hva trusselbrevets skrift var.
   Andre punkter, som gjorde at det ikke kunne være han som hadde gjort det, var at kjøttet som ble stjålet var fra gris, og at den lyshårede karen var total avholds fra grisekjøtt på grunn av hans trosretning. Griseblodet på kontoret var nok en ting som gjorde ham uskyldig.
   Dommeren spurte etterhvert om Jones visste om hvem som hadde gjort det, og Jones kunne svare at det var selveste strippeklubb lederen som hadde iscenesatt det hele, for å tjene noen ekstra raske kroner.
   Korketrekkeren kom opp fra lommen til Jones. Han åpnet den opp, og inni lå det en mikrofon. Strippeklubb lederen så forbauset på Jones, og lurte på hvordan han visste at det var en mikrofon i den, og Jones forklarte at han syntes det var litt misstenkelig med en spesial korketrekker til deres dyreste drikker, og på en eller annen måte måtte de kunne tyvlytte til personer som hadde den med seg, siden han hadde visst så mye om hva Jones hadde gjort inne på strippeklubben.
   Lederen satte seg ned, og dommeren lurte på om Jones kunne forklare videoen. Jones forklarte at videoen var blitt byttet ut, og at strippeklubbens medlemmer hadde med seg annen avansert teknologi på deres raid, som ødela alle kameraers bilde når de forsøkte å fokusere på dem.
   Til å bevise dette, hadde Jones med sitt eget kamera, som han hadde fått på et tidligere oppdrag. Han rettet det mot skurkene, og lot dommeren se at bildet ble grumsete rundt deres siluett. Ergo hadde skurkene selv vært innom Jones, mens han var på sykehuset, og tatt med seg filmen, redigert den og plassert den tilbake, siden de hele tiden visste hvor Jones befant seg på grunn av korketrekkeren.
   Samme var det når det gjladt den lyshårede unge mannen, da de skulle plante kjøttet hos ham. På grunn av korketrekkeren visste de at han befant seg utenombys, og kunne styre med sitt uten å bekymre seg.
   Dommeren hadde hørt nok, og rettsaken endte med at strippeklubbens leder ble sperret inne, og klubben stengt. Lederens ansatte fikk lov til å gå, siden det var deres leder som hadde lurt dem til det og bevisene mot dem var for svake.
   På utsiden av rettsalen, hadde Jones seg en røyk, da en av vaktene kom bort til ham, og sa til ham at han hadde svært stor respekt for ham som detektiv, men at han ikke kunne forstå hvordan det var mulig å se gjennom en såpass gjennomtenkt plan som hans leder hadde lagt. Videre sa han også at Jones ikke trengte å bekymre seg om hevn. Han var bare glad for å slippe og lyve noe mer.
   Senere kom slakteren bort til ham, og var i strålende humør. Han klappet Jones på skulderen, slik at han mistet røyken og sa at han hadde gjort det igjen. Han sa også til Jones at hvis han skulle trenge noe kjøtt å spise, var han hjertelig velkommen til å ta med seg det han måtte ønske fra slakteriet uten at han måtte betale for det, men det var greit hvis han sa ifra på forhånd.
   Jones gikk hjem til seg selv, og så at noen hadde vasket bort griseblodet og ordnet i papirene hans. Plutselig banket det på døren, og utenfor stod stripperen som han hadde truffet på strippeklubben. Hun spurte ham om han alltid smalt døren igjen for kvinnfolkene, hvorpå Jones forklarte at han ikke visste at hun var der.
   Hun fortalte videre at hun var arbeidsledig for øyeblikket, etter at strippeklubben ble stengt, så hun lurte på om Jones hadde en jobb til henne. Han forklarte at han i grunnen jobbet for seg selv, og ikke hadde råd til å ansette noen, men hun sa videre at hun ikke trengte noen betaling for å jobbe hos ham, så lenge hun hadde tak over hodet og at hun kunne lage maten til dem.
   Jones så en stund på henne, før han ansatte henne som sekretær og kokk. Hun hvisket også til ham at det var mer enn bare mat på hennes meny hvis han var interessert. Jones tok hintet, og ringet julen inn på skrivebordet...

(Slutt?)